23.desember - Lille julaften.

Det har gått en stund siden siste innlegg her nå. Det har for det første vært en litt stille, kjedelig periode, med en del uvær, som har gjort at det har vært mye «innetid» her på stasjonen. For det andre, så har jeg på en måte følt meg litt «tom», etter mamma og pappa var her. De er personene som jeg setter mest pris på her i verden, og det var veldig viktig for meg å vise fram denne plassen til dem. Bloggen er i første omgang en dagbok for meg selv, der jeg kan reflektere og dele historier som jeg kanskje ikke husker om noen år. Bloggen er også nyttig for å vise venner, og ikke minst familie det livet jeg lever her. Etter å ha vist fram øya til de to personene som betyr mest for meg, så følte jeg at jeg hadde lykkes med oppholdet, og hadde ikke det store behovet for å blogge så mye. Men dere er mange som følger med, så jeg må jo bare skrive, både for meg selv, og for dere. :)


Olonkinbyen en kald desemberkveld.

 

Man blir jo selvfølgelig litt tankefull og melankolsk på denne tiden av året. Min første jul hjemmefra. Tror det er nesten første gangen på 24 år at jeg går glipp av den tradisjonelle «mølja» som Voldbakken-familien, med mormor i spissen, spiser hver julaften kl.12. Det blir første året uten mors gode julemiddager, og den eldhusgrilla ribba til far. Det blir ingen scootertur til fjells, og ingen akedag ned fjellveien, eller fest på vertshuset. Men litt Numedalsjul blir det allikevel. Mamma og pappa var så snille og tok med rakafisk og røykafisk fra vidda, samt lefser og smultringer. I tillegg har jeg fått bestilt opp ei kasse med Fjellvitt (Numedalsakkevit) til Vinkjelleren vår. Så et snev av Numedal skal vi få til her i år. J For å være helt ærlig, så gleder meg til julaften i morgen. Den blir annerledes, men jeg tror vi skal få det veldig koselig. Det blir spennende å prøve noe nytt, og det er kanskje sunt å savne de gode trygge tradisjonene vi har hjemme, for da lærer du å sette mer pris på dem seinere.   


Nordlys over Beerenberg.

I dag er det lille-julaften. I dag har vi vasket, ryddet og pyntet til jul. Både metten og stasjonen har fått julepynt og juletre, og det har blitt riktig så koselig. I går tok jeg også julevasken på rommet mitt, ommøblerte og pyntet litt også. jeg blei så fornøyd at jeg inviterte alle damene på julete-selskap idag. Det var veldig hyggelig. Jeg synes det er litt viktig å ha det koselig på rommet, og en føler seg litt mer «hjemme», når man har det fint rundt seg. Gangen på stasjonen har blitt pyntet med den tradisjonelle «julelenka» laget av alle på stasjonen under juleverkstedet i år. Den er skikkelig lang, og setter litt farge og liv til en ellers litt kjedelig lang gang. :)


Damene på te-besøk, fra venstre: Laila, Elin og Mona.


Litt av julelenka nedover gangen. :)

Ellers så har dagene i desember gått til jobb, trening, brannvernkurs og radioamatørkurs. Ja, jeg tar faktisk to kurs, nettbasert brannvernkurs for en fremtidig jobb innenfor emnet, og radioamatørkurs tar jeg for nysgjerrighetens skyld, og fordi min bestefar startet sin karriere som radioamatør under krigen. Litt artig å lære om et tema som absolutt ikke kan noe om. Det er mye elektrolære, så det er til tider litt vanskelig å henge med! Vi er 5 stykker om tar dette tradisjonelle kurset denne kontingenten, og Fritz er ivrig lærer og instruktør. Jeg blir vel nødt til å sette opp antenne på stabburet på gården når jeg kommer hjem nå, så jeg kan prate med resten av verden, slik de gjorde i «gamle dager». J


Fritz forklarer oss om Ohms Lov.


"Kondisjonsrommet", her blir det brent noen kalorier.


Litt av styrkerommet vårt. Mange apparater og bra utstyr vi har.

 

Ønsker dere alle ei fin og fredfull jul. Ta vare på hverandre. Jeg skal prøve å blogge litt i romjula, og vise dere litt av vår julefeiring her oppe. :) Her kommer en liten julehilsen fra meg, lagt ut på facebook idag:





Lørdag 7.desember - Fly og etterlengtet besøk av mine foreldre.

Etter en spent natt med lite søvn og jobbing på metten, så var dagen endelig her. Dagen startet tidlig, kl.05.30, da jeg måtte opp å begynne å sende METAR (observasjon av flyvær) hver halvtime til meteorologansvarlige på flyplassen på Gardermoen og Bodø. Drøye to timer seinere så fikk jeg telefon fra meteorologen i Bodø om at det var observert karmanvind på satelittbilder av øya. Ved slike vinder så lander ikke flyet her oppe. Det blei et par nervepirrende timer, men til slutt tok flyet av fra Gardermoen, og karmanvinden forsvant. Flyturen tok drøye 3 timer. Da flyet nærmet seg, var det så å si vindstille her, og det var nesten skyfritt. Beerenberg og øya viste seg fra sin beste side, og det var en perfekt dag for besøk.


Flyet rett etter landing, nå er jeg nervøs, bare minutter til jeg ser foreldrene mine!

 

Alle var spente på flyankomst og besøk. Timene fra flyet tok av fra Gardermoen til det landet her oppe virket som en evighet. Jeg var kjempe spent, glad og nervøs. Jeg visste det skulle bli sterkt å se foreldrene mine, og jeg var nesten på gråten før flyet hadde fått parkert ved flyplassen. Jeg var så utrolig stolt av å kunne få vise fram denne fantastiske øya i det helt fantastiske været, og med Beerenberg som strålte majestetisk mot oss. Jeg gikk mot utgangen av flyet og ventet spent på foreldrene mine. Plutselig ser jeg en kjent lue stikke ut av utgangen. Det må være mamma. Jeg løper mot ho og vi omfavner hverandre. Jeg tror aldri jeg har vært så glad for å se mamma noen gang, og vi gråt og vi gråt av glede og lettelse begge to. Rett bak kom pappa, jeg tror han blei litt lamslått av det vakre synet av Beerenberg og landskapet som møtte han, men så fikk han se meg, og da blei det en skikkelig god pappaklem som var virkelig etterlengtet. Det var et sterkt møte. Jeg har nok aldri i mitt liv vært så glad for å se mine foreldre som denne dagen. Jeg trodde aldri i verden at det skulle bli så følelsesladd, men det viser bare hvor utrolig viktig familie er når man er på en slik øde plass. Jeg var så glad for at de var her, i trygge hender, og like hele, på en av de mest perfekte dagene vi har hatt her oppe.


Bilde av oss tre ved flyplassen rett etter det første møtet på 2 måneder. Blei tatt noen flere bilder med ymse kamereaer, dette er bildet jeg fikk av pappa. Vi er nok litt preget av følelser alle 3, som dere kan se. Et fantastisk møte, og sjekk den fantastiske bakgrunnen.

Etter vi hadde fått summet oss litt, så gikk vi til fots til «metten», som ligger 400m fra flyplassen. På veien tok vi bilder og pratet om løst og fast. Foreldrene mine var helt overveldet av det synet som møtte dem. Av naturen, landskapet, og at den gærne dattera deres hadde valgt å bo 6 måneder på denne plassen. På metten gav jeg en rask omvisning, de fikk se litt av hvordan vi jobber og bor på arbeidsplassen og de fikk hilse på hundene våres, Ingolf og Greyling. Så reiste vi opp til stasjonen. Der spiste vi en nydelig lunsj. Så var vi innom Krambua (lokalbutikken vår), der de fikk handlet litt suvenirer og gaver. Så viste jeg frem rommet mitt og resten av stasjonen. Tiden gikk veldig fort, og vi stresset litt for å rekke alt. Etter vi følte vi hadde fått sett det meste, så gikk vi på rommet mitt og pustet litt rolig ut. Begge foreldrene mine hadde med gaver, aviser, blader, og ting og tang til meg. Det var selvfølgelig veldig stas. I retur fikk de gaver til familien. Før vi visste ord av det, så var tiden inne for avreise, etter ca.3,5 time opphold her. Tida gikk ekstremt fort, og jeg må innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet for at de ikke fikk sett mer, og ikke fikk mer tid her oppe. Jeg skulle gjerne vist de mye mer av øya og av livet her. Men det er ikke enkelt å få til, spesielt ikke i vinterhalvåret, da det kun er 2 flyanløp mellom kontingentene.  Ved flyplassen måtte vi vemodig si farvel, etter et litt uvirkelig møte. Det var kjempe trist å si farvel til dem begge. Det blei mange gode klemmer og mange tårer. Jeg gråt i sikkert en halvtime etterpå. Og jeg blir på gråten enda bare av å tenke på det hele.


Vi fikk tid til en rolig stund på rommet og litt prat før det var på tide å si farvel.


Flyet straks klart for avgang. En trist og vemodig stemning for alle.

 

Det var sterkt å ha dem her, jeg er stolt av at de faktisk brukte så mye av sin tid på å få være her oppe i 3,5 time. Blant annet en grusom flytur i en herkules på til sammen nesten 6 timer, og ikke minst all kjøringa. Det er mye strev for noen få timer med glede og følelser. Alt var uvirkelig og rart, som en drøm. Jeg skulle så gjerne hatt dem her lenger.  Men det viktigste er at foreldrene mine er fornøyde, og det tror jeg absolutt at de er.

Mange av dere tror kanskje at det føles litt tungt og trist nå etterpå, og ja, det har vært et par litt rare dager nå, med mange tanker. Men det er så mye annet positivt ved er flyanløp. Jeg har blant annet fått masse brev og julegaver. Tusen takk til alle sammen. Jeg er så overveldet og takknemlig for alt sammen. Det er så godt at dere tenker på meg, og det gleder meg utrolig mye. Jeg veit nesten ikke helt hvordan jeg skal få takket dere nok. Jeg må vel samle alle til en stor fest når jeg kommer hjem. :) Ellers, så er egentlig hverdagen tilbake til der den var. Jeg har egentlig en god ro i kroppen nå etter besøket. Jeg følte det blei såpass vellykka som det kunne bli med en så kort visitt. Så nå føler jeg at jeg er klar for julefeiring og 4 måneder til her. Jeg håper selvfølgelig på besøk på flyet om to måneder også, det gjør godt for psyken med besøk av et kjent fjes.

En ekstra gave ved siden av julegava fra tanta mi, ROVs julekalender og Under Varden, det var skikkelig koselig. Rundt ligger det masse gaver, postkort fra Liv og Torstein som var i Peru i høst og julekort fra Gunbjørg og Jan. På hele pulten min ligger det gaver og brev. 

 


Gave fra Viel og Live, masse snacks, julestjerne, og det fineste av alt, et hjemmelaget sitteunderlag, laget av min navnesøster Live. :) Tusen takk. :)

Ved siden av all posten, så har jeg fått nytt speilreflekskamera, og andre ting som jeg har bestilt via hobbyklubben som vi har her oppe. Jeg har blant annet bestilt turklær og ny sovepose. Jeg er veldig fornøyd og gleder meg til å prøve det nye utstyret. Vi har også fått opp frukt og grønnsaker, noe som absolutt var etterlengtet. Det var helt fantastisk å spise fersk salat, tomat og agurk i dag. Det er det nok i hvert fall en måned siden sist. Frosne grønnsaker blir liksom ikke helt det samme. Vi har også fått opp masse klementiner og julebrus, så nå begynner julestemningen å komme for fullt her på stasjonen.


Skikkelig advent på rommet mitt nå, med julestjerne fra Viel, lyspynt i vinduet fra mamma, julestjerne på bordet fra kjøkkenet, julebrus på bordet, og adventsduk og telys.

I kveld har vi i fellesskap tatt julebaksten. Vi har blant annet bakt pepperkaker, brune pinner, havreflarn, krumkaker, og et par andre slag jeg ikke husker i farta. Det var veldig hyggelig. På torsdag skal vi ha juleverksted og lage julepynt. Det blir koselig nå før jul.


Mange kokker, mye gøy! :)


Ragnar og Mona hadde dreisen på krumkakene, veldig gode var de også!


Sigmund i full sving. Kaker overalt klare til steking. :)

 

Ønsker dere alle ei fin adventstid. J Oppdatering kommer mot slutten av uka. J

1 - 6 desember - adventstid og julefly på vei

Fredag 6. desember - lange dager med uvær mens vi venter på et forsinka julefly

Onsdag 4.desember skulle vi egentlig hatt forsyningsfly her oppe. Det kommer kun to fly på 6 måneder med mat og forsyninger, (pluss fly i forbindelse med kontigentskifte). Alle gledet seg veldig til flyet skulle komme, og Terje og Sigmund var ute og brøytet rullebanen i timesvis utover natta for at alt skulle være klart. Kraftig vind, redusert sikt og fare for karmanvind satte en stopper for at flyet kunne komme. Karmanvinder har jeg skrevet om tidligere på bloggen her, men kort sagt så er det en form for virvelvinder som oppstår på små øyer med en vulkan eller rund fjelltopp på. Kapp Verde er også plaget med karmanvinder, og det er svært farlig for flytrafikken.

Med flyet som skal komme nå, så har jeg fått to besøksplasser, og de har jeg gitt til mamma og pappa. De var selvfølgelig litt skuffa på onsdagen, da de fikk beskjed om at det ikke blei noe flyvning hit. Heldigvis fikk de beskjed raskt, og slapp å sitte på Gardermoen så lenge. Det værste som kunne skjedd er at de hadde tatt av fra Gardermoen, men ikke fått landet her oppe, slik at de måtte flydd ned igjen. Da måtte de tilbrakt ca. 7 timer på et kaldt og bråkete herkules-fly. Noe som ikke er fryktelig fristende. Flyet blei utsatt til lørdag, og både mamma og pappa kommer da og.

Vi har nå hatt uvær, snøføyke og kraftig vind i 3 dager. I morgen, lørdag, så er det meldt roligere vindforhold, og det ser lovende ut for fly og besøk. Gjett om jeg er spent. Jeg gleder meg masse til å vise fram øya og stasjonen. De får ikke vært her så lenge, ca.3-4 timer før de reiser ned igjen, men det er eneste mulighet for dem å se meg og øya.


Vi har eget postkontor, her har det vært mye aktivitet siste dagene. Julegaver og julekort skal sendes hjem til familie og venner. :)


Snøen har føyket og lagt seg mange plasser, og mange av vinduene ser slik ut som dette. Dette er tatt på ene TV-stua vår, litt koselig. :)


Dårlig sikt ute! Snøstorm!

Mandag 2. Desember - vask av bassenget.

Vi er så heldige å ha et utendørs badebasseng her, som holder ca.38 grader. Her sitter vi ofte, og det er ekstra godt å sitte der nå om vinteren når vinden blåser rundt øra på deg, og det er mørkt og kaldt ute. Men et badebasseng trenger renhold, og i dag vasket og skrubbet jeg og Jan Terje bassenget. Vannet blei tappet ut, og vegger og gulv blei skrubbet. Så nå er bassenget rent og pent igjen.


Suger opp sand med vakumsuger.


Ferdig med vask og skrubbing av basseng. Blei bra! :)

Søndag 1. Desember - Advent og tenning av julestjerna.

Første søndag i advent. Jula nærmer seg med stormskritt. Litt rart å være her oppe i denne tida, blir noen tanker på familien hjemme. Jula er spesiell, og vi er alle opptatt av våre tradisjoner og å tilbringe tid med familie og venner. Det er min første jul borte fra familien, det blir nok litt trist og rart. Men allikevel tror jeg vi skal få det veldig bra her oppe også. Vi er 18 stykker som er borte fra familien vår, og vi gjør det beste ut av situasjonen for å få en bra julefeiring. Jeg tror jeg vil få en koselig og annerledes jul, men det er en julefeiring jeg vil huske godt.


Den tradisjonelle julesjerna blei tent. Ingen veit hvor gammel den er, og hvem som har lagd den, den har vært her i flere tiår, og den består av flere farger og den blinker også. Et hyggelig skue i mørketida :)


Det blei servert gløgg og kake i forbindelse med tenning av stjerna. En liten julesang blei det også.

 

Man får på mange måter testet psyken sin her oppe. Det er opp og nedturer, og ikke hver dag er like bra. Det dukker ofte opp noen tanker når det er rolige dager og lite å gjøre. Det hender ofte jeg lengter hjem til familie og venner. Det er korte dager og mye uvær nå, så det blir mye tid inne. Vi som jobber på metten jobber kun hvert fjerde døgn, og det betyr at vi har 3 døgn med mye dødtid imellom vaktene. For min del blir det mye kaffe, film og lesing nå. I tillegg blir det litt trening, og jeg prøver å trene 2-3 ganger i uka. Vi har et bra treningsrom, og man er nødt til å trene for å få beveget seg og få ut litt energi.

Ny oppdatering kommer rett over helga. God helg! :)

28. november - jordskjelv!

I dag fikk vi oppleve jordskjelv på Jan Mayen. Det var to skjelv, ett kl.7 om morgenen, og et halv 11. Det var skjelvet klokka halv 11 vi kjente. Det var på 4,1 på Richters skala, og det ristet godt. Jeg synes det var en litt spennende opplevelse, og vi ventet vel alle på et enda større skjelv, men det kom ikke i dag. Jordskjelv er ganske vanlige på Jan Mayen, grunnen til dette er at Jan Mayen ligger på den midtatlantiske rygg. Den midtatlantiske rygg strekker seg fra Bouvetøya i sør til Jan Mayen i nord, og ble dannet for 55 millioner år siden. En midthavsrygg er en undersjøisk vulkansk fjellkjede. Denne sprekker opp, og da kommer det lava ut, og det var på den måten at Jan Mayen ble dannet. I forbindelse med denne ryggen, ligger også kontinentalplatene mellom Amerika og Europa går fra hverandre, dette gjør at det blir jordskjelv- og vulkanaktivitet i området, det samme skjer på Island som også ligger på denne ryggen. I fjor var det et jordskjelv på 6,7 på Richters skala her på øya. Da blei det noen mindre skader på bygg og inventar her oppe. Det er en av de kraftigste skjelvene i nyere tid.


Bilde av tegning på oppslagstavla torsdag. Episenter for skjelvene var rett nord for øya.

Fint vær på Jan Mayen idag. 9- og laber bris.

 

Lørdag 23. november - avslutningsfest for Geir Arild

Lørdagskvelden var det arrangert avslutningsfest for elektriker Geir Arild. Geir Arild har vært her flere kontingenter, men nå har han takket ja til jobb på fastlandet, og reiser dermed ned med juleflyet 4.desember.

 

Det var pyntet og ordnet til i «snekkerverkstedet» for å gjøre kvelden litt annerledes. Vi startet med en aperitiff i mekanikerverkstedet, før vi gikk i samlet flokk til snekkerverkstedet. Kleskoden for kvelden var «fagfelt». Jeg kledde meg dermed ut som tømmerhogger, siden det er utdannelsen min.

 

Det blei servert reinskjøtt med tilbehør og buljong, og bløtkake til dessert. Etter maten blei det allsang og live-musikk, og Sigmund, mekanikeren vår, spilte gitar for oss. Ute blåste vinden surt, med storm i kastene, men inne var stemningen god. En hyggelig kveld for alle.


Langbord i snekkerverkstedet, kjempegod mat.


Høvdingen (stasjonssjefen), kom med selvlaget "rap" for anledningen.


Sigmund spiller for oss. Veldig dyktig gitarspiller!

 

 


Søndag 24 november, gåtur til Metten, sola er borte, men det er nydelige farger på himmelen.

Nesten vindstille og 7-, en fin dag ute.


På vei mot stasjonen igjen. Her har dere en av mange morsomme skilt som er satt opp her oppe. :)

15-20 november, Mørketid og roligere dager.

Onsdag 20. november:

I dag var den siste soldagen på Jan Mayen. Fra i dag kommer ikke sola over horisonten på 2. måneder, og vi går for fullt inn i mørketida. Vi ligger ikke på mer enn 71 grader nord, så det er omtrent like mørkt her som i Finnmark om vinteren. Mørketida er en fin og koselig tid, med fine farger i horisonten, nordlys og masse vær. Det blir selvfølgelig mer begrensa med turmuligheter og aktiviteter ute, siden det kun er noen få timer med lys midt på dagen nå, så vi må være flinke til å benytte oss av treningsrommet vi har på stasjonen, slik at vi får litt mosjon. Det er nok typisk for oss «søringer» å tenke at mørketida er en depressiv tid, men det er ikke min erfaring. Men det er selvfølgelig hva du gjør det til selv. Det er viktig å være aktiv, og følge klokka. Ikke sove for lenge om ettermiddagen, og stå opp, og legge seg til omtrent samme tid hver dag.

Vi var veldig heldige med været i dag, vindstille og lite med skyer. Jeg fikk være med driftssjef Øyvind på tur med banevogn ut til EGNOS-stasjonen som ligger et stykke nord for byen, ved sør-laguna, ikke langt fra Eggøya. EGNOS-systemet er et system for flytrafikken som forsterker GPS-dekningen, og gjør at det amerikanske GPS-systemet kan benyttes ved behov. Stasjonen på Jan Mayen er med på å forbedre flysikkerheten i hele Norge, slik at fly kan lande i dårligere sikt enn før. Det står beskrevet litt om EGNOS-systemet på hjemmesiden vår www.jan-mayen.no.


På vei mot EGNOS-stasjonen. Her ser dere arbeidsplassen min, metten, med Beerenberg i bakgrunnen.


Ved EGNOS-stasjonen, Beerenberg bak i bildet, med et lite gløtt av sol.


Utsikt sørover, utover sør-laguna. Søyla, bak til høyre i bildet, og Olonkinbyen bak der igjen.

Søndag 17. november:

Denne dagen var jeg på vakt på metten. Søndag er fast vaffeldag, og det var min tur til å lage vafler til alle på stasjonen. I dag kom litt over halvparten av folket på vafler, som er ganske normalt. Det var god stemning, og det blei masse vafler og kaffe.


Gutta kom på vafler, fra venstre; Terje, Øyvind, Geir Arild, Ragnar, Jan Terje, Fritz og Pål.

Fredag 15. november:

Fredagskvelden var Ragnar, Andrè, Stian og meg, som er ansatt på metten, invitert inn til stasjonssjef Hallvard. Han har som tradisjon å invitere hver avdeling på stasjonen på en rolig kveld der vi kan prate om løst og fast. Vi fikk servert ost og kjeks, og god rødvin. Det var en veldig hyggelig kveld.


Fra venstre: Stian, Andrè, Ragnar og Hallvard.

 

Det er en stund siden sist jeg har oppdatert bloggen, men det har sine naturlige årsaker, siden det blir mørkere ute, og aktivitetsnivået blir mindre og mindre. Det har også kommet litt snø, og øya har blitt med utilgjengelig med bil. Nå er eneste måte å komme seg rundt på med banevogn, eller på på beina, med eller uten ski. Men jeg har en ting å glede meg til, og det er 4.desember. Da kommer det forsyningsfly med mat, post, og ikke minst besøk. Jeg har invitert faren min oppover på dagsbesøk, og det blir kjempehyggelig å se han igjen. Det blir ikke lange oppholdet her oppe, 3-4 timer mest sannsynlig, men jeg veit at det er en drøm for han å se stedet som faren hans jobbet. Jeg gleder meg masse til å vise fram litt av øya og hvordan jeg har det her oppe. 

 


Mandagen var jeg med litt på verkstedet, der Sigmund dreiv med vedlikehold på snøscooterne. Vi har 3 snøscootere her oppe, en litt eldre Arctic Cat Bearcat og 2 Ski-Doo tundra.

 

6 og 9. november, ukas sysler: vedlikehold av dieselaggregat og topptur.

Onsdag 6.november var jeg med maskinist Jan Terje til Gamle Metten for å utføre service på dieselaggregatet. Vi har 2 store dieselaggregat på to av hyttene våres, Gamle Metten og Puppebu. Jan Terje justerte ventiler, skiftet motorolje, oljefilter og dieselfilter. Etter dette var gjort, så kjørte vi til flyplassen. Der står et stort reserveaggregat for flyplassen, som også kan forsyne byen med nødstrøm hvis det er behov for det. Aggregatet var av typen Rolls Royce, noe som er litt stas, og det må startes og sjekkes hver måned. Så denne dagen blei jeg litt mer kjent med maskinene her på øya, og kunne skryte av at jeg hadde «kjørt rolls royce». J

Justering av ventiler på Deutz aggregat på Gamle Metten.


Rolls Royce?n 

 

 

Fredag 9. november så bestemte jeg meg for å reise ut på topptur. Det var meldt fint vær og lite vind, og da bør man benytte muligheten til å komme seg ut mens det enda er noen timer dagslys. Nå blir det lyst i 10-tida, og mørkt mellom 17 og 18. Jeg fikk låne en bil på stasjonen, og kjørte nordover mot Gamle Metten. Først måtte jeg kjøre helt ut til hytta med mat og saker for Ragnar, Stian og Geir Arild som skulle gå fra stasjonen og over til Gamle Metten samme dag. Så kjørte jeg mot stasjonen igjen, og stoppet ved et sted kalt «Stasjonsdalen». Her etablerte nordmennene en ny stasjon under krigen i 1941. Eldste Metten blei brent da krigen startet, så ikke tyskerne kunne okkupere stasjonen. De var nødt til å få på plass ny værstasjon raskt, da dataene fra Jan Mayen viste jeg å være veldig viktige for værmeldingene i hele nordområdet. I stasjonsdalen lå hovedstasjonen til garnisonen, og de hadde patruljevakt hver time i tilfelle tyskerne skulle dukke opp. På det meste var det over 30 stk. stasjonert rundt om på øya. Tyskerne fløy over øya med fly, var utenfor øya med ubåt, men de gjorde ingen store forsøk med å komme i land. Det var 3 luftangrep under krigen, men ingen blei skadd. I 1942 gikk et tysk Focke Wulf-fly i fjellsida på Danielssenkrateret, dette trolig på grunn av tykk tåke. 9 mann omkom. Rester av flyvraket kan fortsatt sees, og er spredt over et stort område nedover fjellsiden.Tilbake til stasjonsdalen, det er en lang historie å fortelle om alt det som skjedde, og hvordan de levde her på denne tiden. Vi har en bok som forteller en del om historien på øya, og her står alt godt beskrevet. Denne leser jeg i titt og ofte, slik at jeg kan prøve å gjenfortelle til dere der hjemme.


Rester etter bygninger i stasjonsdalen.


Rester av steinmur.

Ifra stasjonsdalen er det fint å gå opp på en fjelltopp kalt Wildberget. En topp med fantastisk utsikt utover øya, særlig sørover. Så dit gikk jeg på formiddagen, før jeg gikk ned igjen, og spiste lunsj ved de gamle bygningsrestene.


Toppen av Wildberget. Med utsikt sørover øya.

Neste topp på turen var Fugleberget, også kalt Domen, da øvre del av fjellet kan minne om en kirke. Jeg kjørte bil til Maria Musch-bukta. Der traff jeg på Stian og Ragnar, som var på vei til Gamle Metten. Vi tok en kaffekopp, før vi gikk sammen opp til Fugleberget. De skilte vi lag, og jeg gikk ned til bilen igjen, mens de gikk videre nordover mot Gamle Metten. I Maria Musch-bukta er det også spor etter gammel bebyggelse. I det internasjonale polaråret 1882-1883, opprettet av Karl Weyprecht, så stod polarforskning i fokus. Det blei vedtatt å opprette en forskningsstasjon på Jan Mayen. Det er den vi ser rester etter i Maria Musch-bukta. Ekspedisjonen var østerriksk-ungarsk, og bestod av et mannskap på 14. De hadde også to hunder, høner og sauer. I løpet av året de overvintret på Jan Mayen, så forsket de blant annet på vær, magnetisme, dyre- og fuglearter og kartlegging av øya. Etter et år ble de hentet. Husene i Maria Musch-bukta blei da forlatt, og er bare sporadisk brukt og besøkt etterpå. Nå er det bare hustufter og noen få spor igjen etter husene.


Jeg og Stian på toppen av Fugleberget.


Nordlaguna. Med stasjonsdalen til høyre i bildet, Wildberget den høyeste toppen til høyre, Gamle Metten til venstre utenfor bildet.


Rester av bebyggelse i Maria Musch-bukta


Grav til minne om 4 østerriksk-ungarske ekspedisjonsmedlemmer som omkom i 1882.

Siste toppen jeg gikk opp var Danielsenkrateret. Det var ikke så langt å gå, men det var veldig bratt opp dit. Heldigvis var det ikke isete oppover fjellsida. På vei ned tok jeg med en liten befaring for å se på deler av flyfraket etter tyskerne. Jeg fant mange deler, og jeg må si det var spesielt å gå der blant gamle flydeler og vite at der har noen omkommet en gang i tiden. Man blir litt tankefull, og får en blandet følelse av tristhet og respekt. Etter gåturen var ferdig så kjørte jeg tilbake til byen for å gjøre meg klar for døgnvakt på metten. 


Toppen av Danielsenkrateret. Utsikt sørover. Olonkinbyen, der vi bor, er til venstre bak i bildet, omtrent der snøen har lagt seg, rett før fjellet som er svart oppå.


Sørlaguna og Eggøya sett fra Danielsenkrateret.


Utsikt nordover. Fuglefjellet (det mørkeste fjellet) og Maria Musch-bukta nede til venstre i bildet. Gamle Metten bak der igjen. Wildberget omtrent midt i bildet. Og Beerenberg i tåkeheimen bak i bildet.

 Deler fra flyvraket ved Danielsenkrateret.


Vinge fra flyet.


Enda en del fra flyet.

Torsdag, så sendte jeg og kokken her oppe, Kjell, et god helg bilde til Ny-Ålesund. Kjell har jobbet i Ny-Ålesund i 4 år, og jeg jobbet der i fjor sommer. Så da var det på sin plass å sende et god helg bilde til gjengen der oppe. :)




 

1 ? 3. november ? Hyttetur til «Gamle Metten»

Denne helgen var det klart for min første skikkelige hyttetur. Den gikk til Gamle Metten/Frydenlund, som ligger på nordøst siden av øya. Her lå metrologisk institutt sin stasjon og Jan Mayen radio fra 1949 til 1962. Før denne tid, lå metrologisk stasjon på vestsiden av øya, nord for Eggøya. Stasjonen der  ble opprettet i 1921, men brent ned da krigen startet, så ikke tyskerne kunne dra nytte av utstyret.  Fra 1962 blei alt flyttet til Olonkinbyen der vi bor og jobber nå. Metten ligger 3 km utenfor byen. Alt blei flyttet på starten av 1960-tallet, da Loran-systemet ble opprettet. Bestefaren min, Karl Schønning Andreassen var ansatt for det amerikanske forsvaret og var leder for prosjektet med å sette opp Loran-systemet her på Jan Mayen. Han var her i 1958, og i 1959-60. Hvis dere vil lese litt om Loran-systemet og dens opprinnelse, så ta en titt på: http://www.jan-mayen.no/loran/axelfaye.htm og på hjemmesiden vår www.jan-mayen.no, der det er link til info om Loran C systemet, de metrologiske stasjonene, og link til bilder av hyttene våres, og hvor de ligger.

Men nå tilbake til hytteturen. Fredag kveld etter middagen, så blei Laila, Øyvind og jeg kjørt til Gamle Metten. Den ligger ca. 2 mil fra byen, så det var i lengste laget å gå nå som det begynner å bli tidlig mørkt. Det blei en hyggelig kveld med kortspill og godt drikke, og jammen fikk vi ikke et par hilsninger på nattønsket også. Det var stor jubel da hilsningene kom, og jeg må innrømme at hilsningen fra tante Hilde med familie gjorde at jeg fikk skikkelig hjemmelengsel en liten stund. Jeg savner alle hjemme, kanskje spesielt familien. Men det er vel naturlig når man har vært en stund hjemmefra. Heldigvis har vi internett og satellitt-telefon, så jeg kan ha regelmessig kontakt hjem til familie og venner.


Gamle Metten og Frydenlund. Frydenlund er den røde hytta i bildet, og det er den vi bor i. Gamle metten ligger bak til høyre i bildet. Bildet tatt under overlappingsuka. Jeg rakk ikke å ta noen bilder innvendig i Frydenlund denne gangen.

Lørdag sov vi alle lenge. Så spiste vi frokost og tok en tur ut. Jeg og Øyvind tok en gåtur opp på en fjelltopp kalt Hochstetterkrateret. Så gikk jeg aleine på gåtur til en liten hytte kalt «Polheim». 4,2km hver vei å gå. Det var en god del vind, så det var litt tungt å gå mot Polheim, da jeg tidvis hadde ganske kraftig motvind, opp mot stiv kuling. «Polheim» er en liten hytte bygd av Liberg og Røtte i 1940. Den hadde ingen spesiell hensikt, mer et hobbyprosjekt etter som jeg har funnet ut. Da jeg kom frem så blei en liten rast inni hytta, før jeg gikk tilbake til Gamle Metten.


Nydelig vær på vei til Polheim! Noen måleinstrumenter på den vesle hytta du ser til høyre i bildet. 1 km fra Gamle Metten.


Nydelig solnedgang over Liberg-sletta.


Polheim, restaurert i 2009.


Enkel innredning.


Beerenberg sett noen hundre meter fra Polheim. Her ser det ut som om toppen er skikkelig nærme. Men det er faktisk 11km og over 2000 høydemeter til toppen.

En liten stund etter jeg hadde kommet tilbake til hytta, så kom Jan Terje og Andrè. De skulle ligge over på hytta sammen med oss. Med seg hadde de bacalao, som var dagens middag i byen. Så da koste vi oss med bacalao, hvitløksbaguetter og hvitvin. Resten av kvelden blei det skravling, musikk og drikking, også fikk jeg jammen meg en hilsning fra selveste mamma Marit på nattønsket. Stor glede og litt savn en stund da. Men det var veldig hyggelig med hilsninger hjemmefra, håper på flere av dem når vi er på hyttetur. J

 

Søndag blei en rolig dag, med rydding av hytte, før vi blei hentet av Kjell med bil. Vi kjørte direkte til «metten» der det var vafler og kaffe, så blei det en rolig kveld i byen.


Gamle Metten søndag formiddag.


Innvendig. Her er alt inntakt. Her ser du gammelt radioutstyr.


Gammelt aggregat

Det går rykter om at det spøker i dette gamle huset kalt Gamle Metten. Vi merket ingenting til det denne turen, men hvem vet. Mye har skjedd på denne øya på 400 år...

28-31 oktober- Kystvakta på oppdrag og besøk.

Denne uka har vi hatt besøk av kystvaktskipet «KV Nordkapp» her på øya. De hadde i oppdrag å losse helikopter-fuel til tankanlegget vårt. Dette blei gjort ved å frakte tanker på 3-700 liter fra kystvaktskipet og til land ved bruk av et Lynx-helikopter. På grunn av dårlig vær og mye vind, så blei flyvinga utsatt en dag, så de startet lossinga tirdag, og var ferdige på onsdag. Planen var egentlig at de skulle være ferdige på tirsdag, så mannskapet på over 50 stykker, kunne få komme i land og være her hele onsdagen. Når mannskap fra f.eks. kystvaktskip er i land her, så arrangeres «Kvalrossløpet», et løp som går fra Kvalrossbukta til Olonkinbyen, og nakenbading i Båtvika. Men de blei seint ferdige med lossing av fuel, og i tillegg fraktet de vann, ved og annet utstyr til ei av hyttene våre. Så på grunn av tidsmangel var det kun en gjeng på 10 stk. som fikk komme i land et par timer. Det var trekning ombord for de 10 plassene, 6 offiserer og 4 meninger var de heldige. De kjørte i to små båter fra skipet, og kom i land i Kvalrossbukta, der bølgene ikke var fullt så store. Jeg og Stian var sjåfører, og kjørte de til byen, slik at de fikk se litt av øya og stasjonen. De hoppet raskt i utendørsbassenget vårt, før de handlet litt i butikken, og fikk litt informasjon om stedet av stasjonssjef Hallvard. Det blei mørkt før det blei avreise på gutta, men de kom seg trygt ut til skipet igjen, og deretter skulle de sette snuta mot Bjørnøya og Longyearbyen.

KV Nordkapp i horisonten på mandag.


Lossing av helikopter-fuel tirsdag.


Noen av oss var heldige, og fikk en rask flytur over stasjonen og flyplassen med litt tekninsk flyning så vi fikk kjenne g-kreftene.


Hallvard, Jan Terje og Øyvind på vei vekk fra helikopteret etter en kjapp flytur.


Gutta fra kystvakta på vei inn til land i Kvalrossbukta.

Gutta koser seg i bassenget vårt.

Ellers har det vært en ganske normal rolig uke, med litt ekstraarbeid, som rydding og fiksing av «pakkerommet» på stasjonen og vask av vinduer i flytårnet. Pakkerommet er et eget rom for pakking av gaver og postpakker som skal sendes til fastlandet. Det er veldig greit å ha litt å drive med, eller hjelpe til en plass, når man har 3 døgn fri, og det er vindfullt eller dårlig vær ute. I helga blir det hyttetur til Gamle Metten med Laila, og kanskje flere. Jeg gleder meg til å komme meg litt vekk fra byen og teste hyttelivet. En liten oppfordring til dere der hjemme, er så sende en hilsen til oss på nattønsket på P1 i helga. Det er alltid hyggelig med hilsninger når man er ute i ishavet og sitter på en gammel koselig hytte. God helg! Ny oppdatering på tirsdag. J   


Beerenberg i solnedgang onsdag ettermiddag. Bilde tatt fra Olonkinbyen.


Beerenberg onsdag kveld, tatt på vei hjem fra Kvalrossbukta.


Nydelig nordlys onsdag kveld. Gleder meg til å få nytt speilreflekskamera i desember, da blir det mange flere bilder som dette. 

Torsdag 24. oktober - Brannøvelse

I dag hadde vi brannøvelse. Hvis det begynner å brenne her oppe, så må alle naturligvis hjelpe til. Her finnes det ikke noe brannvesen som kommer og hjelper oss, her må vi redde oss selv. Vi har 3 faste røykdykkere, og et fast «slangelag» på 4 personer. Slangelaget har ansvaret for å legge ut brannslanger fra pumpehuset til der brannen er. Det finnes ingen brannbil her oppe, så slangene må legges fra pumpehuset. Vi har også to tilhengere med 250kg pulver som også kan brukes ved større branner. Jeg er reservemannskap på slangelaget, så jeg skal hjelpe til å legge ut slanger ved behov. I dag lærte vi om hvordan vi skal legge ut slanger, og hvordan vi setter i gang pumpa i pumpehuset og andre praktiske ting ved slangeutlegg. I tillegg slukket vi en liten brann med brannslokningsapparat.

 

Brann er nok den største skrekken her oppe, og brenner stasjonen ned, så må vi i værste fall evakuere fra øya i båt. Det er stor fokus på brannsikkerhet her oppe, og vi har fått grundig gjennomgang på alle måter om hva vi skal gjøre i tilfelle brann. All skryt til stasjonssjef og driftssjef for en seriøs og viktig fokus på brann og sikkerhet.

 

Ellers så har det vært en fin helg på stasjonen med Nikkebu-tur, bading i utendørsbassenget og barkveld. Kystvakta er også på vei hit (muligens har de kommet). De skal blant annet losse helikopter-fuel i løpet av de nærmeste dagene, håper jeg får være med å observere litt, og kanskje tatt noen bilder til bloggen.  


Vi lærer å legge slanger. Stian forklarer, mens Kjell prøver å koble sammen to slanger.


Etterpå fikk alle prøve å holde slangen med fullt trykk. Ganske tungt.

Elin slukker brann med brannslokningsapparat.


 

Vi testet Co2-apparat også, her er det kaldt!

 

Anbefaler dere gjerne å ta en tur innom hjemmesiden vår, www.jan-mayen.no. her står det masse info om øya. Trykk deg inn på "news" på venstre side, så kan du følge med på dagliglivet og hva som skjer her oppe. Sida blir oppdatert ofte, så det er bare å følge med. :)

Hvis du er nysgjerrig, så kan du klikke deg inn på vårt eget webkamera: http://www.jan-mayen.no/webcamera2.htm

 

Les mer i arkivet » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013
hits