20-23 oktober, førstehjelpskurs og tur til Nikkebu.

Ting begynner å roe seg her oppe. Det nærmer seg smått vinter, og det begynner å bli tidligere mørkt om kvelden. De siste dagene har det kommet litt snø. På det meste var det vel ca. 6-7 cm, men nå har mye forsvunnet igjen fordi det blei midlere i været. De siste 8-10 dagene har vi hatt en del fint vær her oppe. God sikt, litt sol og ikke altfor mye vind. Så mange av vært ute på fjellturer og hytteturer. Ellers går det sin vante gang med jobb og fritid, og jeg kjenner selv at roen begynner å senke seg i kroppen.

Snøen la seg på søndagen, koselig stemning og god sikt mot Beerenberg.

Søndag 20. oktober:

Søndag er fast «vaffeldag» her oppe. Klokka 13.30 møtes mange til vafler og kaffe på metrologisk stasjon. Denne søndagen var det jeg som var på jobb på stasjonen, så da var det min oppgave å lage vafler og koke kaffe til folket kom. En hyggelig tradisjon på en ellers rolig helgedag.

Mandag 21. oktober:

Denne dagen så var jeg på førstehjelpskurs. Dette er noe vi alle må igjennom, og det er sykepleieren her oppe som arrangerer dette. Vi gikk igjennom litt generell førstehjelp, og øvde på stabilt sideleie, HLR og heimlich-manøver. Sykepleieren denne vinteren heter Mona og er spesialsykepleier. Hun har ansvaret for alt det medisinske her oppe, noen renholdsoppgaver, samt Krambua (butikken vår), og vinkjelleren (polet vårt). Som dere veit, så ligger Jan Mayen langt ute i havet, og det er milevis til fastland. Det betyr at det ikke er en selvfølge at vi får hjelp om det skulle skje noe med oss ute her, eller vi er så uheldig å skade oss. Det er ikke aktuelt med helikopter fra fastlandet, siden det er 100 mil til Norge, så eneste muligheten er at det kommer et ambulansefly eller lignende. Det kan ta mange timer og dager før det kommer hit. Siden det forekommer mye dårlig vær og tåke her, så er det ingen garanti for at et fly kan lande på første forsøk. Så hvis det skjer noe her oppe, så er det i grunn vær og skjebne som bestemmer om vi i verste fall overlever eller ikke. Dette er noe vi må ha i bakhodet til enhver tid. Det gjelder og ikke ta for store sjanser, og være forsiktig når vi er ute, og da spesielt ute på fjellturer. Det er bratt og ulendt terreng, med mye grus, sand, løse og skarpe steiner. En må være forsiktig og ikke ta for stor risiko, for det er ingen som kan hjelpe deg om det skjer noe. Det kommer ikke noe helikopter og plukker deg opp om du skulle brekke beinet. Det høres kanskje litt skremmende ut, men det gjelder bare å ta riktige valg, og ikke ta for store sjanser. Sykepleieren har dermed et ganske stort ansvar her oppe, og hun må ha bred kunnskap om traumer og medisinske tilstander.

Tirsdag 22. oktober:

I dag hadde driftssjef Øyvind bursdag. Det blei feiret offisielt forrige uke, men vi var en gjeng som bestemte oss for å feire han litt ekstra. Det blei dermed en tur til en bitteliten hytte kalt Nikkebu, som ligger like ved «metten», ca. 3km fra byen. Det er tradisjon å reise hit for å ta seg en liten fest eller dram når det passer for det. Vi var 6 stykker inni den lille hytta, og stemningen blei særdeles god utover kveld.

Drosjebilen klar til avgang til Nikkebu tirsdag kveld.


Nikkebu. (Tatt onsdag 23 okt.)


Nikkebu i front, og Helene-hytta bak. 


Innvendig i Nikkebu.


Innvendig i Nikkbu.

Onsdag 23.oktober:

 

Rolig dag. Jeg gikk på vakt på «metten» etter middagen kl.17, og skal være et døgn på jobb. På stasjonen i byen er det pizza og barkveld. Barkvelder har vi onsdag og lørdag, og kjøkkenet disker opp med god og enkel «barmat» til kl. 21.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits