6 og 9. november, ukas sysler: vedlikehold av dieselaggregat og topptur.

Onsdag 6.november var jeg med maskinist Jan Terje til Gamle Metten for å utføre service på dieselaggregatet. Vi har 2 store dieselaggregat på to av hyttene våres, Gamle Metten og Puppebu. Jan Terje justerte ventiler, skiftet motorolje, oljefilter og dieselfilter. Etter dette var gjort, så kjørte vi til flyplassen. Der står et stort reserveaggregat for flyplassen, som også kan forsyne byen med nødstrøm hvis det er behov for det. Aggregatet var av typen Rolls Royce, noe som er litt stas, og det må startes og sjekkes hver måned. Så denne dagen blei jeg litt mer kjent med maskinene her på øya, og kunne skryte av at jeg hadde «kjørt rolls royce». J

Justering av ventiler på Deutz aggregat på Gamle Metten.


Rolls Royce?n 

 

 

Fredag 9. november så bestemte jeg meg for å reise ut på topptur. Det var meldt fint vær og lite vind, og da bør man benytte muligheten til å komme seg ut mens det enda er noen timer dagslys. Nå blir det lyst i 10-tida, og mørkt mellom 17 og 18. Jeg fikk låne en bil på stasjonen, og kjørte nordover mot Gamle Metten. Først måtte jeg kjøre helt ut til hytta med mat og saker for Ragnar, Stian og Geir Arild som skulle gå fra stasjonen og over til Gamle Metten samme dag. Så kjørte jeg mot stasjonen igjen, og stoppet ved et sted kalt «Stasjonsdalen». Her etablerte nordmennene en ny stasjon under krigen i 1941. Eldste Metten blei brent da krigen startet, så ikke tyskerne kunne okkupere stasjonen. De var nødt til å få på plass ny værstasjon raskt, da dataene fra Jan Mayen viste jeg å være veldig viktige for værmeldingene i hele nordområdet. I stasjonsdalen lå hovedstasjonen til garnisonen, og de hadde patruljevakt hver time i tilfelle tyskerne skulle dukke opp. På det meste var det over 30 stk. stasjonert rundt om på øya. Tyskerne fløy over øya med fly, var utenfor øya med ubåt, men de gjorde ingen store forsøk med å komme i land. Det var 3 luftangrep under krigen, men ingen blei skadd. I 1942 gikk et tysk Focke Wulf-fly i fjellsida på Danielssenkrateret, dette trolig på grunn av tykk tåke. 9 mann omkom. Rester av flyvraket kan fortsatt sees, og er spredt over et stort område nedover fjellsiden.Tilbake til stasjonsdalen, det er en lang historie å fortelle om alt det som skjedde, og hvordan de levde her på denne tiden. Vi har en bok som forteller en del om historien på øya, og her står alt godt beskrevet. Denne leser jeg i titt og ofte, slik at jeg kan prøve å gjenfortelle til dere der hjemme.


Rester etter bygninger i stasjonsdalen.


Rester av steinmur.

Ifra stasjonsdalen er det fint å gå opp på en fjelltopp kalt Wildberget. En topp med fantastisk utsikt utover øya, særlig sørover. Så dit gikk jeg på formiddagen, før jeg gikk ned igjen, og spiste lunsj ved de gamle bygningsrestene.


Toppen av Wildberget. Med utsikt sørover øya.

Neste topp på turen var Fugleberget, også kalt Domen, da øvre del av fjellet kan minne om en kirke. Jeg kjørte bil til Maria Musch-bukta. Der traff jeg på Stian og Ragnar, som var på vei til Gamle Metten. Vi tok en kaffekopp, før vi gikk sammen opp til Fugleberget. De skilte vi lag, og jeg gikk ned til bilen igjen, mens de gikk videre nordover mot Gamle Metten. I Maria Musch-bukta er det også spor etter gammel bebyggelse. I det internasjonale polaråret 1882-1883, opprettet av Karl Weyprecht, så stod polarforskning i fokus. Det blei vedtatt å opprette en forskningsstasjon på Jan Mayen. Det er den vi ser rester etter i Maria Musch-bukta. Ekspedisjonen var østerriksk-ungarsk, og bestod av et mannskap på 14. De hadde også to hunder, høner og sauer. I løpet av året de overvintret på Jan Mayen, så forsket de blant annet på vær, magnetisme, dyre- og fuglearter og kartlegging av øya. Etter et år ble de hentet. Husene i Maria Musch-bukta blei da forlatt, og er bare sporadisk brukt og besøkt etterpå. Nå er det bare hustufter og noen få spor igjen etter husene.


Jeg og Stian på toppen av Fugleberget.


Nordlaguna. Med stasjonsdalen til høyre i bildet, Wildberget den høyeste toppen til høyre, Gamle Metten til venstre utenfor bildet.


Rester av bebyggelse i Maria Musch-bukta


Grav til minne om 4 østerriksk-ungarske ekspedisjonsmedlemmer som omkom i 1882.

Siste toppen jeg gikk opp var Danielsenkrateret. Det var ikke så langt å gå, men det var veldig bratt opp dit. Heldigvis var det ikke isete oppover fjellsida. På vei ned tok jeg med en liten befaring for å se på deler av flyfraket etter tyskerne. Jeg fant mange deler, og jeg må si det var spesielt å gå der blant gamle flydeler og vite at der har noen omkommet en gang i tiden. Man blir litt tankefull, og får en blandet følelse av tristhet og respekt. Etter gåturen var ferdig så kjørte jeg tilbake til byen for å gjøre meg klar for døgnvakt på metten. 


Toppen av Danielsenkrateret. Utsikt sørover. Olonkinbyen, der vi bor, er til venstre bak i bildet, omtrent der snøen har lagt seg, rett før fjellet som er svart oppå.


Sørlaguna og Eggøya sett fra Danielsenkrateret.


Utsikt nordover. Fuglefjellet (det mørkeste fjellet) og Maria Musch-bukta nede til venstre i bildet. Gamle Metten bak der igjen. Wildberget omtrent midt i bildet. Og Beerenberg i tåkeheimen bak i bildet.

 Deler fra flyvraket ved Danielsenkrateret.


Vinge fra flyet.


Enda en del fra flyet.

Torsdag, så sendte jeg og kokken her oppe, Kjell, et god helg bilde til Ny-Ålesund. Kjell har jobbet i Ny-Ålesund i 4 år, og jeg jobbet der i fjor sommer. Så da var det på sin plass å sende et god helg bilde til gjengen der oppe. :)




 

Ingen kommentarer

ragnhild

09.11.2013 kl.12:47

Kjæmpe fin blogg live ;) artig å se og lese om verdagen på øya og informasjon om selve øya :)

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits