15-20 november, Mørketid og roligere dager.

Onsdag 20. november:

I dag var den siste soldagen på Jan Mayen. Fra i dag kommer ikke sola over horisonten på 2. måneder, og vi går for fullt inn i mørketida. Vi ligger ikke på mer enn 71 grader nord, så det er omtrent like mørkt her som i Finnmark om vinteren. Mørketida er en fin og koselig tid, med fine farger i horisonten, nordlys og masse vær. Det blir selvfølgelig mer begrensa med turmuligheter og aktiviteter ute, siden det kun er noen få timer med lys midt på dagen nå, så vi må være flinke til å benytte oss av treningsrommet vi har på stasjonen, slik at vi får litt mosjon. Det er nok typisk for oss «søringer» å tenke at mørketida er en depressiv tid, men det er ikke min erfaring. Men det er selvfølgelig hva du gjør det til selv. Det er viktig å være aktiv, og følge klokka. Ikke sove for lenge om ettermiddagen, og stå opp, og legge seg til omtrent samme tid hver dag.

Vi var veldig heldige med været i dag, vindstille og lite med skyer. Jeg fikk være med driftssjef Øyvind på tur med banevogn ut til EGNOS-stasjonen som ligger et stykke nord for byen, ved sør-laguna, ikke langt fra Eggøya. EGNOS-systemet er et system for flytrafikken som forsterker GPS-dekningen, og gjør at det amerikanske GPS-systemet kan benyttes ved behov. Stasjonen på Jan Mayen er med på å forbedre flysikkerheten i hele Norge, slik at fly kan lande i dårligere sikt enn før. Det står beskrevet litt om EGNOS-systemet på hjemmesiden vår www.jan-mayen.no.


På vei mot EGNOS-stasjonen. Her ser dere arbeidsplassen min, metten, med Beerenberg i bakgrunnen.


Ved EGNOS-stasjonen, Beerenberg bak i bildet, med et lite gløtt av sol.


Utsikt sørover, utover sør-laguna. Søyla, bak til høyre i bildet, og Olonkinbyen bak der igjen.

Søndag 17. november:

Denne dagen var jeg på vakt på metten. Søndag er fast vaffeldag, og det var min tur til å lage vafler til alle på stasjonen. I dag kom litt over halvparten av folket på vafler, som er ganske normalt. Det var god stemning, og det blei masse vafler og kaffe.


Gutta kom på vafler, fra venstre; Terje, Øyvind, Geir Arild, Ragnar, Jan Terje, Fritz og Pål.

Fredag 15. november:

Fredagskvelden var Ragnar, Andrè, Stian og meg, som er ansatt på metten, invitert inn til stasjonssjef Hallvard. Han har som tradisjon å invitere hver avdeling på stasjonen på en rolig kveld der vi kan prate om løst og fast. Vi fikk servert ost og kjeks, og god rødvin. Det var en veldig hyggelig kveld.


Fra venstre: Stian, Andrè, Ragnar og Hallvard.

 

Det er en stund siden sist jeg har oppdatert bloggen, men det har sine naturlige årsaker, siden det blir mørkere ute, og aktivitetsnivået blir mindre og mindre. Det har også kommet litt snø, og øya har blitt med utilgjengelig med bil. Nå er eneste måte å komme seg rundt på med banevogn, eller på på beina, med eller uten ski. Men jeg har en ting å glede meg til, og det er 4.desember. Da kommer det forsyningsfly med mat, post, og ikke minst besøk. Jeg har invitert faren min oppover på dagsbesøk, og det blir kjempehyggelig å se han igjen. Det blir ikke lange oppholdet her oppe, 3-4 timer mest sannsynlig, men jeg veit at det er en drøm for han å se stedet som faren hans jobbet. Jeg gleder meg masse til å vise fram litt av øya og hvordan jeg har det her oppe. 

 


Mandagen var jeg med litt på verkstedet, der Sigmund dreiv med vedlikehold på snøscooterne. Vi har 3 snøscootere her oppe, en litt eldre Arctic Cat Bearcat og 2 Ski-Doo tundra.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits