Lørdag 7.desember - Fly og etterlengtet besøk av mine foreldre.

Etter en spent natt med lite søvn og jobbing på metten, så var dagen endelig her. Dagen startet tidlig, kl.05.30, da jeg måtte opp å begynne å sende METAR (observasjon av flyvær) hver halvtime til meteorologansvarlige på flyplassen på Gardermoen og Bodø. Drøye to timer seinere så fikk jeg telefon fra meteorologen i Bodø om at det var observert karmanvind på satelittbilder av øya. Ved slike vinder så lander ikke flyet her oppe. Det blei et par nervepirrende timer, men til slutt tok flyet av fra Gardermoen, og karmanvinden forsvant. Flyturen tok drøye 3 timer. Da flyet nærmet seg, var det så å si vindstille her, og det var nesten skyfritt. Beerenberg og øya viste seg fra sin beste side, og det var en perfekt dag for besøk.


Flyet rett etter landing, nå er jeg nervøs, bare minutter til jeg ser foreldrene mine!

 

Alle var spente på flyankomst og besøk. Timene fra flyet tok av fra Gardermoen til det landet her oppe virket som en evighet. Jeg var kjempe spent, glad og nervøs. Jeg visste det skulle bli sterkt å se foreldrene mine, og jeg var nesten på gråten før flyet hadde fått parkert ved flyplassen. Jeg var så utrolig stolt av å kunne få vise fram denne fantastiske øya i det helt fantastiske været, og med Beerenberg som strålte majestetisk mot oss. Jeg gikk mot utgangen av flyet og ventet spent på foreldrene mine. Plutselig ser jeg en kjent lue stikke ut av utgangen. Det må være mamma. Jeg løper mot ho og vi omfavner hverandre. Jeg tror aldri jeg har vært så glad for å se mamma noen gang, og vi gråt og vi gråt av glede og lettelse begge to. Rett bak kom pappa, jeg tror han blei litt lamslått av det vakre synet av Beerenberg og landskapet som møtte han, men så fikk han se meg, og da blei det en skikkelig god pappaklem som var virkelig etterlengtet. Det var et sterkt møte. Jeg har nok aldri i mitt liv vært så glad for å se mine foreldre som denne dagen. Jeg trodde aldri i verden at det skulle bli så følelsesladd, men det viser bare hvor utrolig viktig familie er når man er på en slik øde plass. Jeg var så glad for at de var her, i trygge hender, og like hele, på en av de mest perfekte dagene vi har hatt her oppe.


Bilde av oss tre ved flyplassen rett etter det første møtet på 2 måneder. Blei tatt noen flere bilder med ymse kamereaer, dette er bildet jeg fikk av pappa. Vi er nok litt preget av følelser alle 3, som dere kan se. Et fantastisk møte, og sjekk den fantastiske bakgrunnen.

Etter vi hadde fått summet oss litt, så gikk vi til fots til «metten», som ligger 400m fra flyplassen. På veien tok vi bilder og pratet om løst og fast. Foreldrene mine var helt overveldet av det synet som møtte dem. Av naturen, landskapet, og at den gærne dattera deres hadde valgt å bo 6 måneder på denne plassen. På metten gav jeg en rask omvisning, de fikk se litt av hvordan vi jobber og bor på arbeidsplassen og de fikk hilse på hundene våres, Ingolf og Greyling. Så reiste vi opp til stasjonen. Der spiste vi en nydelig lunsj. Så var vi innom Krambua (lokalbutikken vår), der de fikk handlet litt suvenirer og gaver. Så viste jeg frem rommet mitt og resten av stasjonen. Tiden gikk veldig fort, og vi stresset litt for å rekke alt. Etter vi følte vi hadde fått sett det meste, så gikk vi på rommet mitt og pustet litt rolig ut. Begge foreldrene mine hadde med gaver, aviser, blader, og ting og tang til meg. Det var selvfølgelig veldig stas. I retur fikk de gaver til familien. Før vi visste ord av det, så var tiden inne for avreise, etter ca.3,5 time opphold her. Tida gikk ekstremt fort, og jeg må innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet for at de ikke fikk sett mer, og ikke fikk mer tid her oppe. Jeg skulle gjerne vist de mye mer av øya og av livet her. Men det er ikke enkelt å få til, spesielt ikke i vinterhalvåret, da det kun er 2 flyanløp mellom kontingentene.  Ved flyplassen måtte vi vemodig si farvel, etter et litt uvirkelig møte. Det var kjempe trist å si farvel til dem begge. Det blei mange gode klemmer og mange tårer. Jeg gråt i sikkert en halvtime etterpå. Og jeg blir på gråten enda bare av å tenke på det hele.


Vi fikk tid til en rolig stund på rommet og litt prat før det var på tide å si farvel.


Flyet straks klart for avgang. En trist og vemodig stemning for alle.

 

Det var sterkt å ha dem her, jeg er stolt av at de faktisk brukte så mye av sin tid på å få være her oppe i 3,5 time. Blant annet en grusom flytur i en herkules på til sammen nesten 6 timer, og ikke minst all kjøringa. Det er mye strev for noen få timer med glede og følelser. Alt var uvirkelig og rart, som en drøm. Jeg skulle så gjerne hatt dem her lenger.  Men det viktigste er at foreldrene mine er fornøyde, og det tror jeg absolutt at de er.

Mange av dere tror kanskje at det føles litt tungt og trist nå etterpå, og ja, det har vært et par litt rare dager nå, med mange tanker. Men det er så mye annet positivt ved er flyanløp. Jeg har blant annet fått masse brev og julegaver. Tusen takk til alle sammen. Jeg er så overveldet og takknemlig for alt sammen. Det er så godt at dere tenker på meg, og det gleder meg utrolig mye. Jeg veit nesten ikke helt hvordan jeg skal få takket dere nok. Jeg må vel samle alle til en stor fest når jeg kommer hjem. :) Ellers, så er egentlig hverdagen tilbake til der den var. Jeg har egentlig en god ro i kroppen nå etter besøket. Jeg følte det blei såpass vellykka som det kunne bli med en så kort visitt. Så nå føler jeg at jeg er klar for julefeiring og 4 måneder til her. Jeg håper selvfølgelig på besøk på flyet om to måneder også, det gjør godt for psyken med besøk av et kjent fjes.

En ekstra gave ved siden av julegava fra tanta mi, ROVs julekalender og Under Varden, det var skikkelig koselig. Rundt ligger det masse gaver, postkort fra Liv og Torstein som var i Peru i høst og julekort fra Gunbjørg og Jan. På hele pulten min ligger det gaver og brev. 

 


Gave fra Viel og Live, masse snacks, julestjerne, og det fineste av alt, et hjemmelaget sitteunderlag, laget av min navnesøster Live. :) Tusen takk. :)

Ved siden av all posten, så har jeg fått nytt speilreflekskamera, og andre ting som jeg har bestilt via hobbyklubben som vi har her oppe. Jeg har blant annet bestilt turklær og ny sovepose. Jeg er veldig fornøyd og gleder meg til å prøve det nye utstyret. Vi har også fått opp frukt og grønnsaker, noe som absolutt var etterlengtet. Det var helt fantastisk å spise fersk salat, tomat og agurk i dag. Det er det nok i hvert fall en måned siden sist. Frosne grønnsaker blir liksom ikke helt det samme. Vi har også fått opp masse klementiner og julebrus, så nå begynner julestemningen å komme for fullt her på stasjonen.


Skikkelig advent på rommet mitt nå, med julestjerne fra Viel, lyspynt i vinduet fra mamma, julestjerne på bordet fra kjøkkenet, julebrus på bordet, og adventsduk og telys.

I kveld har vi i fellesskap tatt julebaksten. Vi har blant annet bakt pepperkaker, brune pinner, havreflarn, krumkaker, og et par andre slag jeg ikke husker i farta. Det var veldig hyggelig. På torsdag skal vi ha juleverksted og lage julepynt. Det blir koselig nå før jul.


Mange kokker, mye gøy! :)


Ragnar og Mona hadde dreisen på krumkakene, veldig gode var de også!


Sigmund i full sving. Kaker overalt klare til steking. :)

 

Ønsker dere alle ei fin adventstid. J Oppdatering kommer mot slutten av uka. J

Én kommentar

Knut Erik

10.12.2013 kl.07:51

Hei!

Dette var hyggelig lesning. Du kommer aldri til å få tilnavnet "Jernkvinnen". :-) Fortsett å ha det fint på utposten!

Ingebjørg

10.12.2013 kl.08:18

Åh. så koselig et innlegg - kos deg videre i adventstida der oppe!

Skriv en ny kommentar

hits